Interiørbeis? Naaaa.... skeptisk!

Einar sitt rom er det eneste som har blitt behandlet med interiørbeis. Først en runde av meg, beskrevet her, og i dag en økt av pappa (som har kommet tilbake etter at han har samlet krefter på jobb på Gullfaks). Etter tilsammen 93 år på jorden, og med erfaring fra diverse maleprosjekter både til lands og vanns kan vi vel med trygghet i enighet si at dette, Jotun, det var noe skit! Jeg tror det ville være like effektivt, og vesentlig billigere å smøre kefir eller kanskje til og med skummet melk ut over veggene. Makan til tyntflytende og ubrukelig skvip har vi ikke vært utsatt for før! Med substans og innhold som partiprogrammet til FrP har stoffet også en helt egen evne til å overføre den minste lille bevegelse, pause eller vibrasjon i penselen til underlaget - resultatet er en rekke "bølger" eller ansamlinger av beis på steder hvor man har løftet penselen fra underlaget, eller hvor man har måtte vri penselen litt mot underlaget. I et loftsrom med alkove og 36 grader takvinkel på takstolene blir det en del vridning av pensel. Når herket i tillegg koster innpå 500 kr for tre liter, og tar så inn i hampen lang tid å kline opp kan jeg ikke se at man sparer verken tid eller penger i forhold til tradisjonell løsning med kvistlakk (evt. også grunning) og et par lag vanlig maling. Dette har vi valgt i resten av huset. Resultatet ble dog ikke så verst etter andre overmaling, og gir et annet inntrykk enn påføring av heldekkende maling. Oppsummert er produktet for de med god tid, stor tålmodighet, rette vegger og dype lommer. Terningkast 2!