Ny beboer: Sigurd!

I går, torsdag 29. juli (Olsok) klokken 11.20 kom Sigurd til verden på sykehuset i Førde. Han var 3456 gram og 50 cm. Sammen med Anne Marie, Einar og Lars Erik utgjør han nå hele familien Baugstø-Hartvigsen i Revefaret 22. I huset er det meste på plass. Alt innvendig er malt, Mammas og Pappas gamle vugger er på plass med nyvaskede dyner og madrasser, stellekommode installert, barneklær i mengder er vasket og lagt klar. Barnevogna er satt frem og alt er klart for at gjengen skal komme hjem fra klinikken en av dagene (Og til alle kriminelle elementer som måtte lese bloggen; vi hadde åndsnærværelse nok til å sette på alarmen klokken 02.15 natt til onsdag før avreise til Førde:). Men å få hele familien hjem; det blir stas! Så kan huset males utvendig og uteplassen sluttføres mens Sigurd sover i en av vuggene. Det er jo litt av det i begynnelsen :)

Sigurd er ellers en herlig liten tass. Einar er også blitt en veldig stolt storebror og det blir nok kjekt å ha en lekekamerat og kompis i lag i huset. Så langt har han vært veldig snill og grei. Hold sin Mamma litt våken første natta, men fulgte opp med å sove over 6 timer sammenhengende når han endelig roet seg! Vår plan er å flytte denne kontinuerlige søvnperioden til fra midnatt og utover, håper han er enig! Matvett har han, og har allerede rukket å sjarmere mange i familien som har kommet på visitt.

Nå er jo også den viktigste milepælen i familiens liv kommet i boks, så i siste delen av august drar Lars Erik nedover til Oslo for å hente resten av flyttelasset slik at vi kan komme endelig i orden innendørs. Der er jo begge leilighetene solgt, den ene blir overlevert i morgen (takk for hjelpen Sten!) og den andre 20. august. Når salgspenger da tikker inn på konto (og lån) kan Lars Erik konsentrere seg om noe som er en kjekk bieffekt av å bli pappa for andre gang; kjøpe større bil. Pent brukt, ingeniørkjørt Volvo T4 anyone? I følge en gammel test er dette en papparacer. En annen tester kalte den et råskinn (riktig) men også traust (Tull und Töysen!). Vi synes vår er både pen og lekker, men med bakovervendt sete til Einar, kun plass til 413 melkekartonger i bagasjerommet og manglende firehjulstrekk (vi har jo tross alt bosatt oss i Florøalpene) er tiden moden for en ny bil. Vår T4 er titangrå metallic, 200 gamp, 300newtonmeter, 0-100 på 7.3 sekunder kan være nyttig når man skal til kvinneklinikken. Like viktig er senking og sportsunderstell for å ta svingene pent her vest. Vår pene 2003-modell har gått 91000 kilometer. Slett ikke langt for denne bilen og den motoren. Se Jan Erik Larssen prøvekjøre søsteren S40 her. Bare ta kontakt om du har lyst på nøklene!