Noen av våre nye naboer

Vi har jo ikke flyttet inn enda, men det er stadig turer opp i Botnaholten for å gjøre noe oppussing (eller for å se hvor flinke andre er til å pusse opp på våre vegne...). Så vi har ikke pratet noe særlig med våre nye naboer enda, vi er jo spente på hvordan det er. Men ut i fra status på lekeplassen ved garasjen vår kan det tyde på at det er noen år siden majoriteten av nabobarna var i sandkassealder. Imidlertid har vi hørt rykter om at det er flere småbarnsfamilier i nærheten, så det blir nok kjekt å bli kjent med dem for Einar og oss. En ting som er trivelig er at mange unger går over plenen vår for å komme inn på stien til barnehagen/skolen (knallskole der Einar sin Farmor jobber - visstnok Norges største blanding av skole og barnehage). Den går 200 meter gjennom skogen, så er det fotgjengerovergang i 30-sone og vips så er man på en flott og moderne skole. Bra barnevennlig skolevei! Bak skolen er det flott turvei opp i Brandsøyåsen, Florø sin mest brukte turdestinasjon. For de litt skolebarna har skolen et supert opplegg; to dager i uka har de anledning til å møte tidlig opp og være med på organisert tur opp på Åsen. Helt opp for de største (40-50 minutter) og noe kortere for de minste. Når de kommer ned igjen på skolen er det felles havregrøt før undervisningen starter. Kjempeopplegg! Men tilbake til naboene, de vi har stiftet bekjentskap med er stort sett hjort. Tre i hagen på det meste, og disse to karene (bildet blir lagt inn når Tele2 gidder å sende over MMSen til min mailkonto) sto i svingen på vei ned en dag vi kjørte tilbake til byen.